Velg en side

Som markedsførere jobber vi for å selge mer. Få forbrukere til å kjøpe mer. Men vi er også daglig i kontakt med bedrifter som setter sitt miljøavtrykk på planeten vår. Jeg synes det er utfordrende at ikke flere virksomheter tar ansvar for miljøet. I dette innlegget ønsker jeg å sette fokus på hvordan vi som markedsførere kan ta klimaansvar. 

Jeg er en miljøentusiast, jeg har ikke spist kjøtt på over 10 år. Jeg bruker ikke transportmidler daglig. Jeg prøver å velge bort plastprodukter der jeg kan. Og jeg oppdrar mine barn til å plukke opp søppel hvis vi ser det i naturen. Jeg kjøper mye brukt og fikser klær som går i stykker. Det er inspirerende å se MDG og Greta kjempe hardt mot klimaskeptikerne. Jeg er enig med dem at tiden er inne for å snu skuta. For våre barn og fremtidige barnebarn. Derfor blir jeg oppgitt når Audun Roe Grimstad i Metro branding, 10 september i kampanje, sier at han prøvde 1 uke å være “bærekraftig” med å dusje mindre, trykke på den lille knappen på do og spise skalken. Hvis du er en bedrift som ønsker å ta miljøvennlige valg blir du neppe imponert over Audun sin uvitenhet rundt bærekraft. Han fraskriver seg ansvaret ved å si at det ligger allerede en forventning til at han er bærekraftig så han trenger ikke snakke så mye om det. 

Sist uke var jeg på konferansen “Merkevarebygging i et bærekraftperspektiv” i regi av Kampanje. Første foredragsholder var professor Luk Warlop fra BI som kunne fortelle oss at selv om 80% av oss forbrukere er bekymret for jordas utvikling så er det kun 5% som handler deretter. Det er kun 5% (!) som faktisk velger å spise mindre kjøtt, drikke mindre kumelk, fly mindre, kjøpe mindre, bruke mindre plast m.m. For markedsførere er dette en veldig liten gruppe å satse på dersom du ønsker å selge mer. Denne målgruppen er ikke stor nok tenker du kanskje. 

Eller er den? Det er en grunn til at vegetarkokeboken “En skikkelig digg kokebok” fra Hanne-Lene Dahlgren er årets bestselgerbok. Og det er en grunn til at MDG hadde historiens beste valg over nesten hele landet. Og det er en grunn til at Greta Thunberg når igjennom. Grunnen er at folk bryr seg. Luk Warlop sier at 50% av oss er positive om å ta bærekraftige valg, men har ikke nok selvkontroll til å faktisk gjøre det i hverdagen. Disse 45% som ikke tar bærekraftige valg i dag, men ønsker å gjøre det, trenger enkle hverdagsløsninger. Hvis du for eksempel vil at folk skal kjøpe mer frukt så sett det ved kassen i dagligvarebutikken. Vil du at folk skal bruke mindre bil i nærområdet, gi dem tilgang på el-sparkesykler. Ønsker du at noen skal velge ditt produkt så må du gi dem klare fordeler. Luk Warlop kunne også fortelle oss at det er større sannsynlighet for at forbrukere tar mer bærekraftige valg hvis naboen gjør det. Så hvis naboen setter på solcellepanel på taket er det større sannsynlighet for at du gjør det samme. Dette er grunnleggende markedsføring. 

Fra Audun sitt innlegg kan det nesten høres ut som at det vi markedsfører gjør er å finne bedriftenes slagord. Men vi markedsførere gjør så mye mer en det, vi hjelper bedriftene med å kommunisere deres verdier og USPer i tråd med deres kunders behov. Hvis bedriftene ikke snakker om å være bærekraftig og hvorfor de er det, hvordan skal den vanlige forbrukeren da plukke opp at dette er et bærekraftig produkt? Det at merkevaren er bærekraftig har veldig mye å si for forbrukeren som ønsker å ta bærekraftige valg i hverdagen, men synes det er vanskelig. Nei, det ligger ikke en “hygienefaktor” som sier at alle bedrifter satser på bærekraft hvis ikke det motsatte er kommunisert. For eksempel er det en grunn til at jeg velger Klar når jeg skal velge håndsåpe på butikken. De har kommunisert veldig bra at de er nettopp bærekraftige. Og ja, det er viktig at merkevarer differensierer seg på akkurat bærekraft for oss som ønsker å ta de riktige valgene. 

FNs bærekraftsmål er mange. Og Anette Maltun Koefoed, kommunikasjonsdirektøren i Berg Hansen var veldig tydelig på at de ikke kan møte alle. Men at deres klimamål er klimabevisste produkter og rådgiving. Reisebyrået er helt avhengig av at andre virksomheter tar bærekraft på alvor for at Berg Hansen skal kunne levere et klimavennlig produkt. Derfor haster det med el-fly. Berg Hansen kan ikke spille på at de leverer “bærekraftige reisepakker”, men de kan gå ut å si at vi prøver så hardt vi kan å velge riktige leverandører og ta de etiske valgene knyttet til bærekraft – noe de gjør. Jeg synes at de må kommunisere at de bryr seg. 

Som nevnt er jeg er frustrert over at ikke flere ønsker å nettopp ta bærekraftige valg slik at det blir snakket mer om. Jeg vil at flere skal satse på en bærekraftig utvikling, slik at enda flere gjør det. Og derfor mener jeg at vi har et klimaansvar som markedsførere. 

Men hvordan kan vi handle i tråd med klimaansvaret? 

  1. Still spørsmål! Hvis en bedrift ønsker å fronte at de er bærekraftige; Still dem opp til veggen og spør hvorfor. Les deg opp på hva som faktisk er bærekraftig og fortell dem hva de kan gjøre for å bli tatt på alvor. Vær kreativ. Kampanjen “Tour de Sy” til Bergans er et supert eksempel på hvordan en bedrift kan posisjonere seg i kategorien bærekraft uten å nødvendigvis bruke ordet selv. Kampanjen fikk PR, folk snakket om det og folk skjønner at det er veldig bra for planeten å fikse ødelagte klær istedenfor å lage nye. Plusspoeng til Bergans. 
  2. Snakk om det i møtene hvor viktig det er, ikke bagatelliser det med at bærekraft er å trykke på den lille knappen på do og droppe dusjen. Bry deg. Snakk om at kloden trenger at merkevarer tar seg sammen. 
  3. Snakk om effekten. At Hurtigruten kutter ut all engangsplast og satser på vegetar- og lokalmat har stor effekt på miljøet. Det har kanskje ikke så stor effekt i markedsføringen, det er ikke det som er avgjørende for deres kunder, men det er positivt. Signaleffekten her er stor. Og det er bare begynnelsen. Er man tidlig ute som merkevare nå og posisjonerer seg vil dette ha positiv effekt! Og er man hendlig følger flere merkevarer etter og verden blir et bedre sted for folk og dyr. 

Slutt å spill på at dere er best på pris. Si at dere tilbyr lokale grønnsaker, plastfri embalasje, resirkulerte produkter, kvalitetsprodukter laget av flinke lokale håndarbeidere. Forbrukerne er mer bevisste en før og betaler mer for bærekraftige produkter.